SCHOOL DAYS

I (Monica) have felt very privileged to be able to be with the children at the kindergarten. It has been quite interesting. Sometimes I wonder if they are all schoolboys now…

Joakim and Daniel having maths…

 

We don’t know too much about what goes on in Erik’s class. He is completely ok there by himself, and we probably wouldn’t be allowed to be there even if we wanted to. Erik was very proud yesterday when he came home with his first homework. I was just about to get the dictionary out to try to work out what he had to do when somebody knocked at the door,and  was able to translate it for us:)

The day for Joakim and Daniel starts with a gathering with all the children. They sing a lot of songs that are mostly in english.  Joakim really enjoys this part and so do all the Indonesian children. Finally we get to hear that they can make some noise too:) Daniel likes the part where he can sit on the floor and watch and listen, but once they have to get up on their feet and do movements he doesn’t like it anymore. But I’m sure once he learns all the songs and actions he will enjoy it too.

Before they go to their classes they pray together. The teacher sais: “Christians close your eyes and fold your hands. Muslims open your eyes and open your hands. Hindus…” actually I didn’t catch what she said about the Hindus…

Yesterday we found out that Thursday and Friday are days off because of the start of Ramadan. The children get time off both for christian and muslim holidays. I think we will have to use that time to do some serious homeschooling and try to teach both Erik and Joakim to read…

We realized a little while ago that all Indonesian children probably know how to read before they start school. Erik is very ready to learn to read. I’m not sure if the teachers have realized that he doesn’t read yet. I was quite surprised though when I realized that even the children in the reception class (førskole) are reading letters and simple words. Joakim’s teacher told him that he had to practice the alphabet with his mum. Today in Daniels class they were learning letters too,and he is expected to know how to write his name. I have also realized that the Indonesian children know more english than both Joakim and Daniel…

The days are very structured and organized. There is actually hardly any time to play at all. Only 15 min when they come in the morning and then 10 – 15 minutes after they eat. All three boys have timetables filled up with math, english, Indonesian, physical education etc. Their days start at 0730. Daniel finishes at 11, Joakim at 1130 and Erik at 1230. They have one break where they get a snack and play a little bit.

The teachers are nice but very strict. The children sit on the floor with their legs crossed most of the day. If somebody plays around (and it doesn’t take much at all) they have to go and stand in the corner.

In Joakim’s class they do a lot of nice things and he enjoys himself very much. Daniel enjoys himself too, but after an hour or two on the floor he is ready to play and mess around…But that has to wait until he gets home…

So now it will be good with a long weekend where the children can play, and hopefully get out some energy in other ways too:)

Just to end it off we have a picture of parts of our new blue kitchen roof on its way through the livingroom!

Advertisements
This entry was posted in Uncategorized. Bookmark the permalink.

6 Responses to SCHOOL DAYS

  1. Moster Frøydis says:

    Hei Monica.
    Så kjekt å lesa det du skriv så inngåande om guttane sin skuledag – det er ikkje noe kjære mor nei..
    Det er godt dei finn seg til rette med dette uvante dagsprogrammet, unger er oftast fleksible og innretter seg etter koss dei forstår at ting er – heldigvis.for okke høyres det jo ut til å ver i meste laget av krav til så små unger, men men, det går nok bra!!
    Skal sei de får blå himmel over matlagingen, det ser fantastisk ut!
    Eg er ellers facinert over Peter i trafikken der borte, ser det levande for meg der de stopper for rødt lys…

  2. Rannveig says:

    Hei igjen! Seriøs skole forstår eg, håpar guttane snart får tak i språket, det blir bra. Hels så mye. I morgon kjem søstrene hit, lørdag er det slutt med hytteferien for denne gong. Fint å få sjå bilder ogå.

  3. Eilen says:

    Hei!
    Sååå gildt å lesa bloggen! Me har vore på ferie ein månads tid, og eg har såvidt fått lese litt på div handlesenter og Burger King rundt omkring i Danmark. Nå er me på ein campingplass med godt Internett, så nå har eg fått lese alt skikkeleg. Høyrest ut som de har eit spennande og til tider utfordrande liv. Godt å høyra at det går godt med gutane, sjølv om mykje er nytt for dei. Eg skulle gjerne vore på skulen og sett korleis dei får ungane til å sitja stille så lenge….
    Gler meg til fortsetjinga

  4. Grete says:

    Wow, det var noe annet enn skolen i Norge! Dert må være ubehagelig for dem å sitte stille så lenge på gulvet. Heldigvis er barn veldig tilpasningsdyktige, og ingen av dem kjenner den norske skolen… Lykke til med leseopplæringa 🙂

  5. Heidi says:

    Så kjekt å få lov til å følge med dere altså! Dere føles litt nærmere da!

  6. Ingar says:

    Hei dere.
    En liten hilsen fra oss på kreta.
    Vi har det bra med sol, varme, bading og gyros med taziki.

    Skolen høres ut til å være like strukturert og streng som det vi gikk på når vi var små. Stemmer det?
    Du (Monica) høres ikke så veldig overrasket ut over hvordan skolesystemet fungerer.
    Jeg er litt overrasket over at dere ikke har måttet skaffe skoleuniform enda.
    Rektors kontor har ikke blitt nevnt, så jeg regner med de ikke er så strenge på uniformen enda.

    Er sikker på at det vil gå bra med alle på skolen, selv om det er vanskelig å sitte stille.
    Føler med Daniel. Det er ikke spøk å være ny, og ikke forstå språk, og ikke kunne gjøre seg forstått. Du får hilse til han fra onkel og si at det vil gå bedre om en stund.

    Vi var ute på en kjøretur her på Kreta for noen dager siden. Vi skulle til en Strand som heter elafonissi. Vi trodde det var en 3 mil lang kjøretur, og det var det forsåvidt, men vi ante ikke at halve den turen gikk på en såkalt “dirt road”. Det var nedover fra fjellene på svingete veier. Veier som var omtrent værre en kjøreforholdene på norske anleggsveier. Turen gikk i ca 25 km/t nedigjennom, og i en del av svingene måtte vi nesten lukke øynene for å slippe å se hvor vi ville havnet, om vinden blåste bilen utenfor stupene.

    Det var da barna mintes Daniel fra fjorårets ferie: “T t t t tomine; me e’kje framme ennå”.
    Tomine sa at hun savner guttene.
    Hils masse til de.

    Vi må nok finne en anledning til å komme på besøk en gang.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s